tirsdag 31. mars 2009

Etter noen dager i soloppgangens land...

Tenkte det var på tide å bruke bloggen til det den er lagd til. Så kort oppsummert kan jeg fortelle at etter en snaut ti timers flytur landa vi på Kansai International Airport.


Stor glede!

Så ble vi kjørt gjennom Osaka inn til Kobe, til Hotel 1-2-3, som forøvrig ligger i samme bygg som Sjømannkirken lå i før.

Etter det har mye av tiden gått med til akklimatisere seg,


spise,


og shoppe.

Kobe er en spennende by, og Ingar koser seg med å være på hjemlige trakter. Her er det tett mellom skyskrapere og neonlys. Og naturligvis japanere, og det er jo litt av poenget.

Ellers har vi vært på to sikkelige utflukter. På søndag var vi på gudstjeneste i den lutherske menigheten i Aotani sin splitter nye kirke. Den ligger på det samme stedet som Ingar har bodd, og hovedkontoret til NLM i Japan ligger.




Vi fikk til og med komme på besøk til misjonær Marit Haugen. Alltid deilig å komme inn i et skikkelig hjem når man er på tur.

I dag har vi vært på fottur til Maya-fjellet, og fått oppleve den japanske vårskogen. Vi gikk opp gjennom skogen, forbi shinto-templer og opp bratte trapper, og der fant vi



en drikkeautomat. De fins det milloner av her i Japan, til alles store glede.


Og hvis noen lurer på hvorfor dette er den beste tiden å besøke Japan på:



Snart er sakuraen i full bomst.

mandag 30. mars 2009

Et eksperiment i Japan

Endelig, etter lang tids fundering og vurdering har jeg fått meg en blogg. Jeg venter i spenning på hvordan det kommer til å gå...

Forutanledningen for min debut som skribent, er at jeg pt. befinner meg i Kobe, Japan. Her har jeg kost meg sammen med fem gode venner siden lørdag. Så i første omgang er dette en reiseblogg. Så får vi se hva utfallet av eksperimentet blir på lang sikt. Det Japan jeg har møtt til nå er et vakkert, rart og folkerikt land. Her har jeg allerede sett kontrasten mellom skyskrapere, store kjøpesentra og trange handlegater, moteriktige ungdommer og gamle damer i kimono, tradisjonell overveldende høflighet og ubluferdighet i offentlige bad. Et par uker her kommer til å bli en fantastisk opplevelse!

Om dere har lyst til å følge med kan dere jo også titte innom reisekameratene mine, Einar og Ingar.

Satser hardt på å komme tilbake med flere inntrykk og nye bilder.

Til da: Sayonara!